<%@ Language=VBScript %> <% if Session("UserGood") <> "True" then response.redirect "login.asp?stat=notin" end if %> Liste

  stod.priv.no/storlien    

Svart

tjern

Hytteforening

GPS-referansen til Svarttjern

N:   63  18.274'   
Ø: 012  06.569'   
 

Stiftet 2005

  Svarttjern Hytteforening                                                  

 
 
Fra kald krig til E14
8.6.2007

E14 MELLOMRIKSVEGEN, E 14, feirer neste høst 50 år. Jubileumsberetningen vil sannsynligvis fokusere på vegens tilblivelse. For den var spesiell.
Leia over Storlien hadde fått jernbane allerede i 1882, men mangla lenge veg. Rett nok hadde svenske myndigheter foreslått dette i 1901. Men forslaget vann ikke gjenklang på norsk side.
Først på 1920-tallet ble det på nytt tatt initiativ til veg. Også denne gang var svenskene først frampå. Nå fikk imidlertid forslaget støtte fra reiselivsnæringa i Trondheim. Men heller ikke denne gang ble det veg av det.
Sia kom Meråker på banen. For var det ikke slik at mellomriksvegen kunne legges om Stordalen – fjellgrenda som mangla forbindelse med omverden.

FORSLAGET FIKK en viss støtte, men ikke mer enn at Meråker kommune måtte bygge vegen opp til Stordalen sjøl. Dette skulle imidlertid vise seg å bli en blindveg. Så åra gikk, og det mangla fortsatt veg over Storlien i 1952. Men fra da av skjedde ting raskt, og fra da av ble saken styrt av heilt andre interesser. Samme høst fikk fylkesmann Lindboe i Nord-Trøndelag brev fra landshøvdingen i Jämtland. Sistnevnte ba om fortrolige samtaler for å få fortgang på arbeidet med ny mellomriksveg over Storlien.
Noe seinere møttes fylkesmann og landshøvding til uoffisielle samtaler. Saken var tydelig viktig for svenskene. Fylkesmann Lindboe understreka dette i et seinere brev der han skreiv: «Det ville ikke forbause meg, om det fra svensk side vil settes adskillig inn på å få vegen bygget.»

HAN FIKK rett. For nå skjedde ting fort.

ETTER Å ha gjort sine undersøkelser i marken, starta Norge og Sverige forhandlinger for å få vegen bygd. Allerede i mars 1955 forelå et forhandlingsresultat. Her konkluderes det med at ny mellomriksveg bør bygges. Vegen kostnadsbereknes til 27,6 millioner kroner. Og det var mye penger den gang. Men svenskene tilbød seg også å betale 55% av utgiftene på norsk side – i tillegg til alle kostnader i Sverige. Samme vår sa Stortinget ja til forslaget – samtidig som det vedtok å starte vegarbeidet umiddelbart.
Hva hadde hendt? Hvorfor denne gavmildhet fra svensk side? Og hvorfor dette hastverk? Svaret var den spente situasjon mellom supermaktene USA og Sovjetunionen. Verden sto på randen av en ny storkrig, og svenskene var redde for å bli isolerte. Det var med andre ord beredskapsmessige hensyn som lå bak svenskenes hastverk og «sjenerøsitet.»

I EN krisesituasjon skulle nyvegen over Storlien brukes til å importere flytende brensel og forsyningsmessig viktige varer. E 14 kom altså i stand som en sikkerhetsventil for Sverige. Arbeidet gikk på rekordtid, og mellomriksvegen ble tatt i bruk 1. oktober 1958.

Artikkel i Trønder-Avisa skrevet av:
BJØRN R. KROGSTAD - lektor ved Meråker videregående skole. Han jobber også som lokalhistoriker.